Å justere speilene så lyset samles riktig. En fersk kollimering er forskjellen mellom uskarpe og knivskarpe planeter.
En Newton-reflektor (som Dobson-en din) har to speil: et stort hovedspeil i bunnen, og et lite sekundærspeil (fangspeil) på skrå oppe ved åpningen, som kaster lyset ut til okularet.
Kollimering = få begge til å stå rett. Du justerer dem med tre små skruer på hver. Målet er at alt ser konsentrisk ut når du ser ned i okularholderen — sirkler inni sirkler, alle med samme sentrum.
Sett kollimeringskorken i okularholderen og se ned. Du skal se det runde sekundærspeilet midt i synsfeltet.
Hvis det lille speilet ser forskjøvet eller ovalt ut til siden, juster de tre skruene på spindelen som holder det, til speilet er sentrert og rundt rett under hullet i korken.
Dette er justeringen du gjør oftest. I korken ser du nå refleksjonen av hovedspeilet, og midt i det en liten ring eller prikk (de fleste Sky-Watcher har en påklistret midtmarkering).
Bruk de tre justeringsskruene bak på hovedspeilet (i bunnen av tuben). Vri litt om gangen, og se hvordan midtringen flytter seg. Målet: få midtringen til å ligge midt i sirkelen du ser i korken — perfekt konsentrisk.
Ute om kvelden: pek på en middels lys stjerne, sentrer den, og bruk høy forstørrelse. Vri fokus litt ut av fokus så stjernen blir en liten rund skive med ringer.
Er ringene jevne og sentrerte rundt et midthull, er kollimeringen god. Er de skjeve mot én side, juster hovedspeilet bittelitt den veien og sjekk igjen.
Vil du ha bilder og detaljer, er disse skrevet for akkurat denne typen kikkert (krever nett):